Lavvoliv i fjellheimen **TRAILER**

I slutten av oktober i Jotunheimen, under den kalde, klare høstluften dro vi på vår årlige rypejakt 4 uker senere enn vi pleier. Naturen var på sitt vakreste, men også sitt mest utfordrende. Kulden var merkbar, men snøen hadde uteblitt, noe som gjorde forholdene både krevende og interessante. Dette året var ikke som de andre – ingen nysnø som dekket fjellene og ga oss gode spor, bare tåke og fristende utsikter som skjulte de virkelige forholdene. Vi satt opp lavvuen som basecamp.

Lavvuen gir oss en følelse av nærhet til naturen samtidig som vi kan beskytte oss mot den intense kulden som setter sitt preg på fjellene i oktober. Inne i lavvuen var det varmt og koselig med ovnen som knitrer i midten. Rypene var i utgangspunktet vanskelige å finne, og vi visste at tåken kunne gjøre jakten både krevende og spennende. Når tåken lå tett over landskapet, kunne vi ikke stole på synet alene – den måtte erstattes med årvåkenhet og tålmodighet. Dessuten når rypa er blitt hvit, men snøen er uteblitt er rypa desperat og holder seg høyt der hvor det er snø og tåke. Dette året virket det som om vi måtte jobbe ekstra hardt for å finne de små deklikatessene. Med tåka som la seg som et teppe over fjelltoppene, ble det vanskelig å få øye på de vanlige rypetråkkene der oppe.

Men i slike forhold må en jeger være tålmodig. Hvert skritt ble tatt med forsiktighet, for vi visste at en eneste støkk kan være det eneste vi fikk for dagen. Helgen gikk med til å gå gjennom myr og steinete partier. Det er alltid en intens glede i å lykkes med å få en fugl, men kanskje enda mer den tilfredsstillelsen som følger med hardt arbeid og motgang. Kveldene i lavvuen var blant de beste delene av turen. På tross av kulden og vanskelige jaktforhold, var samholdet i lavvuen rundt vedovnen en kraftig påminnelse om hvorfor vi gjør dette. Vi spiste varme måltider som fyller kroppen med energi etter en lang dag ute i fjellet. Maten var et høydepunkt på det harde arbeidet vi hadde lagt ned. Det er noe spesielt med å dele måltider etter en dag på fjellet, spesielt når alle har kjent på de samme utfordringene og slitene. Kulden var uunngåelig, men det var likevel noe magisk ved den. Å kjenne kulden biter, men likevel vite at vi har en god middag og varme klær i lavvuen, gir en følelse av tilfredshet og glede.

Tåken lettet etter hvert, og vi fikk små glimt av de imponerende fjellene som omringet oss, men til tross for mangelen på snø, var landskapet fortsatt et eventyr. Denne rypejakten minnet oss på at naturen kan være både vakker og krevende, og at jakten handler om mer enn bare å felle fugl. Det handler om å være ute i naturen, om samholdet som vokser når man møter utfordringer sammen, og om å sette pris på de små øyeblikkene – de stille, tåkete morgener, de lange stegene oppover fjellsidene, og den varme følelsen av å samles rundt bålet på kvelden. #rypejakt #jotunheimen #lavvoliv #utivillmarka #jakt